For jeg mottok bilder og rapport.
Håndvask før maten.
Boller og brus. Bare at de ikke spiser boller. Jeg vet ikke helt hva de spiser, egentlig. Noe digg, i alle fall. Kjøtt, kanskje.
Prisutdeling til årets elev o.l.
Deprimerende lite kake til deprimerende mange barn.
Men de hadde det fint, i alle fall.
Hva året vil by på er usikkert, landeieren har økt leieprisen, og de faste bidragene har ikke økt, mens mine arbeidsmuligheter har blitt redusert, så jeg ikke kan betale det selv. Men innimellom husker noen på barna, og de klarer seg taket være det. Om det blir nye lokaler innen mars er spennende, og hvis det ikke blir det får dere vite det med en gang og kontoen vil bli stengt av. Alt vi har på konto vil da overføres til et annet passende veledig formål, mest sannsynlig for å drive Bidii, et kreativt verksted for gategutter i Ngara-delen av Nairobi. Det er med mindre noen plutselig bestemmer for å gi litt ekstra for å hjelpe barna, og verve noen venner, for jeg er desverre for syk til å drive en aktiv vervekampanje selv om barna trenger det.
Takk til alle som bidrar!
Dere gir barna en litt lysere framtid og en lettere hverdag.
